Dag 4 her nede, og vi har opplevd masse allerede. Jeg er så glad vi er en sånn reiseglad familie som liker å røre på seg, og ikke bare sitte på stumpen selv om det er ferie. Vi har ferie med måte, hvis man kan si det. Jeg kan fint sove lenge, men da blir kroppen litt rastløs utover ettermiddagen etter å give seg etter noe. Vi har sett litt av sentrum, gått en del turer rundt omrking her og spist en god del ekte deilig kebab, hehe. Det skulle vel bare mangle når man er på besøk i bab-paradiset. På lørdag tilbragte vi kvelden på spa, noe som var skikkelig etterlengtet.
Massøren min etter 4 minutter:
– Miss.. You have a lot of.. (lener håndflaten sin på knutene mine bak skuldrene mine). Should I fix it?

Ingen tvil om at det er haugevis av knuter baki der, må bli flinkere til å slappe av, ass. Er så anspent og stresset hele tiden. Det er vel det en må bære med når man sliter med PTSD. I morgen planlegger vi å besøke Old Town, og på mandag vil vi stå på ski. Meg og brodern har funnet ut hvordan vi kan komme oss dit, nå lurer vi bare på om vi får leid klær for det er egentlig ingen av oss som hadde planlagt å stå på ski mens vi var her.. Senere i løpet av turen har vi også tenkt å få besøkt Pamukkale, har googlet litt og det ser helt amazing ut. Her er det noen bilder fra i dag, fortsatt møkkavær.
p1070320p1070326

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forresten, det er den 24 i dag og det er desidert årets fineste dag uten å måtte tenke meg om. Venner og familie samles for å spise middag, utveksle gaver og gir hverandre gode og lange klemmer. Takknemlighet er noe som slår oss kraftig i denne sesongen her. Vi blir ekstra takknemlig for alt vi har, og det er kun takket være denne fine årstiden. Så derfor, er dette årets fineste dag.

Men i dag og denne gang har det egentlig vært det stikk motsatte. Jeg har unngått å åpne Snapchat i redsel om å se familien til vennene mine samlet, egentlig unngått sosiale medier til grader. Jeg er på ingen måte bitter på hva andre har, mer at den misunnelsen tar på overhånd på en så sårbar dag som dette. Gi meg litt tid, så kommer det seg. Det er ikke sunt å være sånn og heller ikke måtte tenke sånn, men alt i alt har dagen vært en fin møkka-dag. Den har vært fin fordi broren min har distrahert meg med å få meg til å le, og fått med meg på shopping. Mamma har vært ekstra gavmild med klemmene sine i dag, så det føles godt å være i live med så verdifulle mennesker i livet mitt. Jeg er veldig takknemlig for å fortsatt ha disse to i live. Men den har vært møkk fordi en stor del av alle våre tre liv ikke har vært tilstede under verken strømpeutdelingen, den fine turen vår innom kirken og middagen. Selvsagt merkes det, på en brutal måte vel og merke.

Jeg vil bare avslutte med å fortelle dere en bitte lite ting. Vær flinke til å ta vare på hverandre, og med det: legg ekstra merke til de små tingene. Det er de små tingene er gull verdt og det er det du tenker på og smiler av når de du er glad i ikke er i samme rom som deg.

En riktig god jul fra meg til deg,

klem

Bahar

Bahar

LEAVE A COMMENT

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

RELATED POSTS