Jeg har i den siste tiden blitt mer og mer gira på å få denne bloggen til å vise seg litt frem. Vise hva den er god for, hehe. Jeg har tidligere ikke kategorisert innleggene mine, men tenkte det kan være en liten endring å få satt igang. Da blir ting litt mer oversiktlig her. Har foreløpig laget tre kategorier: 1. reise, 2, hverdag, 3. outfits.

Jeg har siden sist fått meg fast inntekt. På en måte. Jeg er tilbake på KappAhl, rettere sagt den på Karl Johan, denne gangen heldigvis med litt bredere ansvarsområder enn butikkselger. Mer om det litt senere. Billett til Malta er blitt bestilt og denne gangen skal ferien vare litt lenger enn én uke. Jeg reiser veldig, veldig snart og gleder meg som en liten unge til å se broren min etter å ikke ha sett han siden desember.

Jeg er skikkelig forelsket om dagen, og han kommer på besøk hit til Oslo til uka. Det blir så fint. Gleder meg til å leie hender, sove inntil armkroken hans, drikke vin til morgenkvisten, le av hvor søt han er.

Jeg er i en spennende fase i livet mitt nå. Ting starter å ordne seg litt, og det føles litt for godt til å være sant. Jeg har nesten vendt meg til at livet mitt har vært et takras siden pappa døde. Det er både utfordrende og samtidig flott å være i den fasen, egentlig. Det utfordrende er at det tar tid før hodet mitt vender seg til forandringene, og det flotte er at endelig er livet mitt et ordentlig liv. Livet kan være så mangt for mange, men for meg, har det vært ingenting det siste året. Det er riktignok ikke så lenge siden en person som har vært der hele livet mitt forsvant uten å si i fra verken til meg eller mamma eller legene eller til blodprøvene. Livet har gått litt på autopilot. Jeg har tatt kontakt med venner som har mast i evig tid om den forbanna kaffen. Kaffen som liksom skal føre til et bedre vennskap. Eller en real catch up. Men endelig så føles det litt som at.. Jeg har kontroll på livet. Ting går ikke på autopilot lenger. I hvert fall ikke i like stor grad som bare for et par måneder siden.

Jeg tror at ting faller litt på plass på grunn av omgivelsene. Jeg velger å ha kontakt med de vennene som faktisk gir meg noe og gir meg en mening å ha dem i livet mitt. Jeg bor i en leilighet med en barndomsvenninne som forstår seg på meg som ingen andre fremmede i et kollektiv kan. Jeg har fått helt andre kollegaer med fantastiske personlighetstrekk, som ikke er så utfordrende å arbeide med. Jeg tror Oslo vil være bra for meg, på mange måter. Men størst av alt, at det best for hodet mitt. Har hodet det bra, har kroppen det bra.

Bahar

LEAVE A COMMENT

RELATED POSTS