H e l l o

fra

F r a n k f u r t


Gårsdagen var min siste dag på Malta og faktisk den beste. Er det ikke alltid sånn, dagen før avreise faller alle bitene på plass og du har så fint at du vil ikke engang legge deg til å sove. Når glade som disse dager titte frem, føles ikke søvn viktig nok til å prioriteres. Jeg vil heller være våken og sitte med armene mine rundt knærne mine, føle at kroppen min er i takt med livet. Pusten og pulsen samarbeider, og at generelt ting rundt meg føles så bra at det nesten kan virke surrealistisk.

Jeg er for eksempel ikke vandt med å ha mange gode dager på rad, det er alltid en liten fartsdump i midten der, men sakte men sikkert så ser det ut som at det er flere gode dager på rad nå enn tidligere. Jeg blir lettere overveldet og sliten når det blir for masse på én gang eller hvis omgivelsene er for intense eller kaotiske i lengre tid. Men på Malta var det intenst de første fire dagene før hodet vendte seg litt til at det var ferie og ting skulle gå i det roligste tempoet det kunne gå.

“Det å være sensitiv blir omtalt som en negativ del av personligheten og noen ganger som om det er en diagnose. Det er det ikke. Det er en helt normal og medfødt karaktertrekk.”

Jeg har nevnt dette før, men det skader ikke å nevne det en gang til. Jeg tror at når man bli bevisst over hvilke faktorer som fører til at du ikke har det bra der du er akkurat nå, vil det bli lettere å luke ut ugresset som får hagen til å se ut som et stort kaos. Jeg har alltid vært veldig opptatt av hvilke mennesker som kan være i livet mitt, rett og slett fordi når man er så sensitiv at man lar seg påvirke av hvilke hendelser som preger den andre, vil det også gi en effekt på meg. Så det er klart at det går det mange tanker rundt om hvilke personer hverdagen min skal være preget av. Det føles rart å innrømme det, men noen dager er det må avtaler må kontes fordi hodet mitt ikke er stilt inn på riktig sted til riktig tid. Heldigvis er buketten av mine venner forståelsesfulle som få, og dét dere, dét tar man ikke for gitt – ikke sant.
Men, dere, nå er det snart boarding. Shit, fire timer gikk unna. Jeg brukte de to første timene på å titte rundt her, spise en deilig frokost og drikke en stor, stor kopp med latté og samtidig redigert litt bilder. De to resterende timene ble brukt på peoplewatching, skrive dette innlegget og hørt på Tilbake Til Meg med Amanda Delara.

Ha en riktig fin helg. Vi snakkes snart

Bahar

LEAVE A COMMENT

RELATED POSTS